Bør følelser være straffbare i Norge?

Det er i dag av og til vanskelig for vanlige folk å forstå mange av de nye såkalte politisk korrekte vedtakene som blir gjort av våre politikere, og det ser ofte ut som om de aller fleste nordmenn lar ting skure og gå så lenge de nye lovene og reglene ikke rammer dem selv.

Spørsmålet er bare om man virkelig bør være så sikker og så naiv at man tror lover som kanskje ikke rammer en selv i dag ikke vil ramme oss i morgen eller om en uke?

Den kanskje enkleste tingen å benytte her som et eksempel er de mange endringene av diskrimineringsloven som man ser, og hvordan man hele tiden legger til nye ord, uttrykk og grupper man ikke kan kritisere eller «hate» som er det riktige ordet å benytte om man er en del av den såkalte progressive venstresiden.

Ofte lurer jeg derfor på om noen virkelig har spurt seg hva ordet «hat» virkelig betyr, og om de har tenkt over at det å benytte ordet «hat» som definisjonen på noe som bør være forbudt og som man bør kunne straffes for så er man i ferd med å forby menneskelige følelser.

Ja for ordet «hat» er et ord som beskriver en bestemt følelse vi mennesker kan føle ovenfor en ting, et sted, en person, et dyr, en farge osv, og det at man åpner for at et så subjektivt ord skal benyttes om grunnlag for lovgivning kan åpne for stor grad av subjektiv tolkning og merkelige domsavgjørelser.

For hvordan skal en dommer eller en jurye virkelig kunne avgjøre hvilke følelser en person hadde da han begikk en bestemt handling eller sa et bestemt ord, og hvordan skal man kunne uttrykke seg om man forbyr folk å benytte de ordene som i dag best beskriver en bestemt følelse.

Ta meg for eksempel. Jeg liker ikke fiskekaker og for å virkelig få folk til å forstå i hvor stor grad jeg misliker akkurat fiskekaker så vil jeg ofte kunne si at jeg «hater» fiskekaker.

Nå risikerer jeg ikke akkurat å havne i fengsel i dag på grunn av at jeg hater «fiskekaker», men hva om fiskeriindustrien hadde startet en lobbyvirksomhet for å forby negative kommentarer om fiskekaker og kjørte kampanjer der de hevdet at alle som «hatet» fiskekaker egentlig uttrykte et «hat» ovenfor den norske kystbefolkningen eller for norske kyst samer?

Kunne man da risikere at min kommentar om at «hater fiskekaker» vil kunne føre til at jeg mister jobben?

Nå kan du bytte ut ordet fiskekaker med negere, kvinner, homofile, lesbiske, Kinsere, Russere, osv, og du vil kunne se at det er nettopp det som er i ferd med å skje i vårt samfunn, og jeg tror dette er en farlig vei å gå.

Ikke nødvendigvis fordi jeg mener det er riktig å hate folk eller ting, men fordi jeg mener at mennesket har et behov for å kunne uttrykke seg, og kunne sette ord på sine følelser slik at man kan få et visst utløp for ens følelser slik at man følelsene ikke undertrykkes og samler seg opp til personen kanskje går ut og gjør noe virkelig ille.

Slik jeg ser det er det greit å gi uttrykk for ens følelser selv om de følelsene ikke alltid er positive følelser, og jeg synes det er mye bedre at en person kanskje sier han/hun hater fiskekaker en at vedkommende blir tvunget til å undertrykke sine følelser frem til følelsene virkelig tar overhånd og kanskje manifesteres i form av en voldelig handling.

Jeg mener også at så lenge folk får muligheten til å kommunisere sine følelser vil man ha en mulighet til å prate med, og kanskje endre måten vedkommende opplever og ser på verden.

Nå vet jeg ikke om folk er enige eller uenige med meg, men jeg synes ikke man skal sensurere noen form for ytringer så fremt ytringene ikke direkte er en oppfordring til kriminelle handlinger eller bruk av vold.

Og jeg mener at om du ikke liker en bestemt ytring eller en person som kommer med ytringer du ikke er enig i eller misliker så kan du simpelthen unngå vedkommende, og er ytringene på nett så kan du enkelt blokkere vedkommende eller unngå sidene du vet vedkommende befinner seg på og la være å lese hans/hennes innlegg.

Ytringsfriheten bør stå sterkt i et land som hevder å være et fritt demokratisk samfunn!

Vennligst si hva du mener om denne saken i kommentarfeltet under.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor