Høyre mot Venstre politikk?

Tradisjonelt sett de siste 200 årene har man innen politikken snakket om en høyre og en venstreside, hvor venstresiden har stått for en mer sosialistisk politikk, mens høyresiden har stått for en mer økonomisk konservativ politikk.

Skillelinjene mellom hvem som har stemt hva har også vært ganske klare hvor man på den ene siden har kunnet finne folk på landsbygda og arbeiderklassen i de store byene har stemt mer sosialistisk, mens entreprenører, overklassen og de bedre stilte har stemt mer konservativt.

Dette har selvfølgelig vært en inndeling som da den oppstod stemte bedre med hvordan folk levde, og måten samfunnet var inndelt og der skillelinjene mellom eksempelvis en industriarbeider med hardt fysisk arbeid og ledelsen var mye klarere definert en i dagens moderne samfunn.

Spørsmålet man nå kanskje etterhvert bør stille seg er hvorvidt denne inndelingen av politikken og de gamle politiske skillelinjene mellom sosialisme og konservatisme er like aktuelle i dag, og om tiden nå kanskje er inne for å ta en revurdering av hele det politiske landskapet som nå ser ut til å ha endret seg både på grunn av den teknologiske fremgangen vi har hat, og det faktum at Norge nå er et veldig rikt land.

Skillelinjene er i dag kanskje ikke like klare som det de var for bare 50-100 år siden, og den tradisjonelle arbeideren er ikke lengre hva den en gang var. Det samme kan man nå si om eliten i samfunnet som også i stor grad har endret seg, og i dag består av flere nyrike entreprenører, ingeniører osv fremfor en overklasse bestående av rike individer som i det store og hele hadde arvet sin rikdom.

På venstresiden om man kan kalle den det i dag ser man nå en ny politisk ideologi vokse frem med Miljøpartiet De Grønne (MDG) i spissen der politikken er en blanding av sosialistisk velferdspolitikk og miljøfascisme står i sentrum, mens man når det gjeler all annen politikk kaster et så bredt nett som overhodet mulig for å vinne stemmer.

Denne typen ny sentrum/venstrepolitikk om man kan kalle den det er noe jeg tror i fremtiden vil være det som vinner flere og flere stemmer ettersom folk ikke lengre anser seg for å høre til en bestemt kasse i samfunnet, men er blitt mer individualister og derfor stemmer mer ut fra individuelle meninger og behov.

Man kan for eksempel bo på beste vestkant i Oslo blant skipsredere og bedriftsledere og fortsatt stemme Miljøpartiet De Grønne (MDG), og gjør gjerne det fordi dems politikk ikke bare ideologisk appellerer til ens eget syn på miljøet, men heller fordi man innser at dems politikk vil være til fordel for en selv i form av skatteletter og støtteordninger man vil få ved kjøp av elbil osv.

Man kan med andre ord se at de siste årene har stadig flere av sentrumspartiene og venstresidens politikk blitt så lik at partilederne til og med har problemer med å skille eget partis politikk fra konkurrerende partiers politikk, og man har kastet et så bredt politisk nett at ens politikk nesten dekker hele den politiske skalaen.

Dette er selvfølgelig noe høyresiden innen norsk politikk enda ikke ser ut til å ha gjort, og vi ser derfor partiene på høyresiden slite med å få velgernes oppmerksomhet særlig når det kommer til miljøet og når det kommer til sosialpolitikken som ikke lengre er hva den en gang var.

Høyresiden snakker fortsatt som om det finnes klare samfunnskiller og tror fortsatt at økonomi og infrastruktur er de viktigste politiske sakene som trekker velgere, og ser derfor ikke ut til å ha tatt helt inn over seg at de fleste innbyggerne i Norge etter flere tiår med god økonomisk vekst ikke i like stor grad anser økonomi som det aller viktigste da de som oftest anser seg for å ha en «god» økonomi.

Det ser dermed ut som om det politiske skiftet som det ser ut som har funnet sted på venstresiden ser det ikke engang ut til ha begynt på høyresiden, og vi ser derfor nå høyresiden miste velgere samtidig som de tradisjonelle venstrepartiene også går tilbake og nyere partier med en mer moderne «tidsriktig» politikk raser frem som de nye vinnerne.

De gamle samfunnsskillene er med andre ord brutt og vi trenger en ny politikk for en ny fremtid og et nytt mer moderne samfunn.

Author: Aage Johan S. Sundvor

Legg igjen en kommentar