Hvorfor er det så få som stemmer på Liberalistene?

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg flere ganger etter at jeg oppdaget at det fantes et liberalistisk politisk parti som virkelig står for en EKTE liberalistisk politikk.

For rundt to år siden ble jeg oppmerksom på at det i Norge fantes et politisk alternativ som virkelig sto for mange av de samme politiske ideene jeg selv har, og som ikke kun benytter ordet liberal for å fremme en politikk som i realiteten ønsker å invadere ditt privatliv og dermed bryter med det liberalistiske prinsippet om individuell frihet.

Selvfølgelig var jeg veldig skeptisk til dette vesle partiet kalt Liberalistene, men etter å ha lest partiprogrammet dems, og ha vurdert de andre såkalte ETABLERTE politiske partienes politiske ideologi valgte jeg nå etter to års betenkningstid å melde meg inn i partiet.

Dette er første gang jeg har meldt meg inn i et politisk parti, og jeg håper virkelig at Liberalistene kan vokse og bli en politisk maktfaktor innen norsk politikk en nær fremtid slik at vi kan få en reel politisk endring i Norge.

Hvorfor er jeg liberalist?
Det er et ganske enkelt spørsmål å besvare, men det er ikke alltid like lett å forklare ettersom veldig mange har et noe forvrengt syn på hva liberalisme er, og man ofte bryter liberalisme inn i flere ulike grupper som for eksempel Sosialliberale, Liberalkonservative og klassiske liberalister.

Nå vet jeg ikke hvor mange som har satt seg inn i hva disse ulike undergruppene innen liberalismen virkelig er, jeg vil her forsøke å gi en kort forklaring av de tre overnevnte ideologiene:
Sosialliberalisme:
Går ut på at man ønsker en form for sosialistisk liberalisme noe som i realiteten er en veldig underlig form for liberalisme ettersom den liberalistiske ideen går ut å styrke enkeltindividets rettigheter, og sosialismen går ut på å styrke statens innflytelse over enkeltindividet.

Man kan fort se hvorfor sosialistiske partier som Sosialistisk Venstreparti, De grønne og Arbeiderpartiet ønsker å kamuflere sin totalitaristiske politiske ideologi med ordet liberalisme for å «lure» velgerne til å tro at de jobber for enkeltindividets rettigheter fremfor statlig overstyre.

Sosialismen er Liberalismens rake motsetning da den står for et statlig styre der statens mål er å utjevne ulikheter i samfunnet gjennom å stjele/beskatte de produktive borgerne for så å fordele denne skatten slik staten finner det nødvendig for å vokse i størrelse og omfang.

Liberalkonservative:
Liberalkonservative er liberalister som ønsker en stor grad av individuell frihet, men som ikke helt tør gi slipp på sine konservative ideer slik som ideen om at man må ha ett minimalistisk statsapparat som kan ivareta visse samfunnsoppgaver slik som forsvar, helsetjenester osv.

Videre er ideen om et fullstendig liberalistisk samfunn skal kunne fungere uten at det gradvis sklir over til å bli et anarkistisk samfunn utenkelig for de liberalkonservative.

Partier som Høyre og FRP forsøker ofte å fremstille seg som liberalkonservative partier noe de ikke er ettersom de i alt for stor grad fremdeles ser ut til å bestå av politikere som ser på det å beholde en del av de sosialistiske tankene og ideene med statlig innblanding i folks liv som et redskap til å skaffe seg personlig makt og innflytelse i samfunnet.

Klassiske liberalister:
Er den kanskje mest rene formen for liberalisme, og går ut på at man ønsker å gradvis endre hele samfunnsstrukturen slik at det enkelte individ får en fullstendig frihet og behovet for en stat så å si faller bort.

Klassisk liberalisme kan på mange måter minne om anarkisme, men har en mer fredelig tilnærming på hvordan man skal nå målet med ett fullstendig liberalistisk samfunn. Man står blant annet for ikke-aggresjons-prinsippet, og for en sterk kapitalistisk tankegang der det frie merket vil selv reguleres om bare alle borgerne er sikret sin individuelle frihet.

Så hva er jeg og hvorfor er jeg det?
Dette er selvfølgelig spørsmålet man må stille seg, og det kan nok best besvares om man tar seg tiden å lese gjennom de ulike politiske ideologienes idegrunnlag, og de mange politiske partienes valgprogram.

Jeg tror personlig ikke det er så mange som tar seg tid til å sette seg inn i det enkelte partiets grunn ideologi eller fullstendige partiprogram, og derfor tror jeg det er mange velgere som lar seg lure når de hører eksempelvis en sosialist fra Arbeiderpartiet kaller seg selv for en liberalist.

Selv er jeg nok mer en konservativ liberalist en jeg er en klassisk liberaler da jeg anser det som nødvendig å beholde en liten stat som kan samkjøre samfunnet når det kommer til det å ivareta forsvaret av landet og sikre at de kapitalistiske kreftene ikke går helt amok.

Jeg tror også visse reguleringer av markedskreftene er nødvendig for å sikre at en bedrift ikke får monopol eller at flere bedrifter inngår samarbeid som i realiteten fører til at de oppnår en så stor markedsandel at de i realiteten oppnår en monopolistisk markedsplass, og jeg ser derfor på klassisk liberalisme som en noe uvirkelig form for ideologi der man i stedet for å få en sterk diktatorisk stat vil kunne få ett rent anarkistisk og voldelig samfunn.

Nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg nevner disse tre ulike retningene innen liberalismen, og svaret der er at jeg håper folk kanskje skal bli litt inspirert til å selv søke opp informasjon rundt hva liberalisme egentlig er for så å kanskje oppdage at liberalisme er en politisk ideologi som de bør gi sin stemme.

Jeg vil selvfølgelig oppfordre alle til å besøke Liberalistene.org slik at folk selv kan lese partiprogrammet dems og gjøre seg opp sin egen mening om partiet.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor

Author: Aage Johan S. Sundvor

Legg igjen en kommentar