Etter 20 år ser det endelig ut som om helsevesenet tar meg på alvor

Nå høres kanskje dette mer alvorlig ut en hva det er, men for meg har allikevel dette vært en årelang kamp med mas og utrolig dårlig tilbakemelding fra helsevesenet med tanke på at det er grunnet en feil de har begått problemet oppstod i første omgang.

Som dere ser på bildet øverst i innlegget så ser foten min kanskje ikke helt frisk ut, og det skyldes at blodsirkulasjonen i beinet mitt er ødelagt som følge av en feil legene begikk på Haukeland sykehus da jeg var baby og fikk min første hjerteoperasjon, og man kan jo spørre seg hvorfor man ikke gjorde noe med feilen den gang, men jeg tror svaret ligger i at problemet egentlig ikke kom ordentlig til syne før jeg ble noe eldre.

Selv tror jeg at første gang jeg virkelig merket det var et problem med beinet var da jeg sommeren for ca 23 år siden havnet på sykehuset da beinet mitt hovnet opp så mye at jeg ikke fikk på meg skoene, og en god nabo måtte kaste seg rundt for å kjøre meg til Stavanger sykehus.

Da jeg kom frem til sykehuset var det ingen der som forstod hva som var problemet, og jeg måtte gjennom flere tester frem til de «ga opp» og plasserte meg på den da nybyggede avdelingen for folk med bladinfeksjoner (herunder aids). Jeg fikk blodfortynnende og da det så ut til å virke fortalte de meg etter mye om og men at jeg nok hadde hatt en 10-15 blodpropper i beinet, men at disse nå var blitt løst opp, og at hevelsene nok nå ville gå ned.

Jeg dro da hjem, og har hatt problemer med jevne mellomrom med at beinet har hovnet opp, og som dere kan se ser ikke beinet så bra ut noe som særlig plaget meg da jeg var yngre i tillegg til at jeg fra tid til annen hovnet opp i beinet så mye at jeg havnet på sykehuset.

Dette har ført til at jeg de siste 23 årene har spurt hver eneste lege jeg har vært i kontakt med flere ganger om det ikke er noe som kan gjøres for å fikse foten slik at jeg ikke hovner opp så mye, og slik at det kanskje mistet litt av misfargingen, men til det har legene som oftest svart at «det ville være en skjønnhetsoperasjon», og gitt uttrykk for at jeg nærmest bare må være glad for at hjerteoperasjonen gikk så bra som den gjorde da jeg var liten.

Vel, nå 23 år sener har jeg endelig greid å stå opp mot legene, og fikk dem til å sende meg til en ekspert på Akershus sykehus for å ta en trykktest for å se om noe kunne gjøres, og etter 20 minutter så viste det seg at ved å tette noen blodårer i foten så vil trykket stige og sirkulasjonen øke, noe som betyr at foten kanskje vil bli noe bedre.

Disse nyhetene var selvfølgelig veldig gode, og da jeg ble innkalt for ca ett år siden for å få vite når jeg skulle opereres i foten ble gleden min ganske fort noe redusert for da begynte problemene. For det første så hadde de «glemt» å sjekke med rikshospitalet hvorvidt de kunne utføre operasjonen på Akershus sykehus, og da jeg påpekte dette ble jeg spurt om ikke jeg kunne kontakte Rikshospitalet for å forhøre meg om hvorvidt legene på Akershus sykehus kunne utføre en operasjon på meg som jeg ikke viste noen verden sting om.

Selvfølgelig ba jeg dem ordne dette da jeg hverken er lege eller har myndighet til å organisere en operasjon på Akershus sykehus eller Rikshospitalet, og jeg fikk da beskjed om at jeg skulle høre fra dem så fort de hadde snakket med rikshospitalet.

Etter ca en måned uten å ha hørt noe ringte jeg opp Akershus sykehus hvor jeg fikk beskjed om at jeg var ferdig operert, og at saken var avsluttet fra dems side. Da jeg så informerte dem om at jeg ikke var blitt operert fikk jeg beskjed om å kontakte Rikshospitalet som viselig nå skulle ha saken.

Jeg kontaktet dermed Rikshospitalet som informerte meg om at de ikke hadde noen sak på meg, og dermed ba meg ta kontakt med Akershus Sykehus da det var de som måtte finne ut av hva som var status på saken. Jeg måtte dermed ringe opp Akershus sykehus nok en gang hvor jeg ble informert om at de nok hadde sett litt feil i systemene og at de skulle kontakte meg om status i saken så fort de kunne.

Nok en gang måtte jeg vente to uker før de ringte meg opp og informerte meg om at de nå ville sjekke saken min en gang til og ha meg inn på en ny kontroll før de gikk videre med operasjonen, og nå har det gått snart ett år fra jeg fikk beskjed om at jeg skulle få en operasjon og jeg har endelig blitt kalt inn til en ny kontroll så nå håper jeg ting skal ordne seg.

Nå er det kanskje noen som spør seg hvorfor dette er så viktig for meg, og nå i en alder av 41 år må jeg si at selve det utseendemessige ikke lenger plager meg slik det gjorde da jeg var yngre. Nå er det mer smertene og ømfintligheten i foten som er problemet for meg, og som jeg håper skal kunne bli noe bedre, men det er jo klart at da jeg var i tjue årene så plaget beinet meg voldsomt.

Nå vil nok mange si at det bare er en bagatell eller lignende, men når det er en selv som har «problemet» så er det ikke så lett å se på slike skavanker som en bagatell, og særlig ikke når en er ung og helst ikke vil vise svakheter ovenfor sine jevnaldrende.

Men nå den 21 skal jeg inn å se om de endelig kan få noe fortgang så jeg håper dere ønsker meg lykke til, og at de av dere som kanskje sitter og venter på svar fra legen eller venter på en dato for å få en operasjon kan trøste dere med at enkelte nok har sittet MYE, MYE lengre en dere!

Ha en flott dag alle sammen!

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor

Author: Aage Johan S. Sundvor

1 thought on “Etter 20 år ser det endelig ut som om helsevesenet tar meg på alvor

Legg igjen en kommentar