Ut på tur, aldri sur!

Det er i alle fall det ordtaket sier, men er dette ett ordtak som virkelig stemmer med den virkeligheten folk flest opplever?

Nå skal de sies at jeg ikke så alt for ofte er ute på de lange skogsturene eller overnattingsturer, men jeg er ute og går tur hver eneste dag med hunden min helt uavhengig av hva slags vær det måtte være.

Og nettopp været mener jeg er en stor faktor når det kommer til det å avgjøre hvorvidt en tur oppleves i positiv eller negativ retning ettersom været i sto grad bestemmer hvorvidt man kan sette seg ned, nyte naturen og få seg ett avbrekk fra den ellers så stressende urbane hverdagen.

Men burde det virkelig være slik? Burde været ha en så stor betydning på hvorvidt en tur i skogen oppleves som koselig og god eller er det bare vi urbane mennesker som har blitt for opptatt av komfort til at vi greier å se det vakre med litt duskregn og vind?

Som jeg skreiv tidligere så har jeg hund, og det betyr i stor grad at jeg ikke kan velge når jeg skal ut på tur, og jeg må derfor ofte ut å gå selv når det sprutregner, og omtrent alle andre i nabolaget sitter godt og varmt i stua godt plassert foran TV ruta.

Det er på disse turene jeg kanskje føler jeg får noen av de beste turene da jeg føler disse turene ofte gir meg litt bedre tid til å reflektere over ting, og verden på en måte ser ut til å stoppe opp litt.

Det faktum at det er mindre biler og folk ute som stresser av gårde, og stresser meg opp gjør at jeg får en mulighet til å se mer innover slik at jeg kan bedrive litt privat filosofi der jeg filosoferer om alt fra hvorvidt verden eksisterer eller er en datasimulasjon til hva det var som gjorde at jeg sist hisset meg opp over det som kanskje sett i ett større perspektiv var en bagatell.

Og det er særlig det siste her som jeg mener er det som kanskje kan være opphavet til ordtaket «ut på tur, aldri sur» ettersom det blir vanskelig å være sur over en lengre periode når man er ute og føler naturkreftene, ser dyrelivet og ellers får en følelse av at i det store og hele er kanskje ikke det at noen sa noe du ikke likte så veldig viktig.

Personlig tror jeg det å komme seg UT enten det bare er for å gå en liten tur rundt huset eller kvartalet er bra for kropp og sjel da jeg tror hjernen da får tid til å slappe av fra de utallige inntrykkene TV, Data og iPader konstant fyller oss med, og som jeg tror fører til at både barn og voksne nok får en noe mindre tålmodighet.
Selv har jeg ofte opplevd at jeg kan ha kranglet og vært så sinna at jeg nesten «flyr i flint» som Baktus sier, men etter å ha tatt med meg hunden på en tur ut, og jeg får tid til å sette saken som irriterte meg i ett større perspektiv så ender jeg opp med å le av meg selv.

Nå finnes det sikkert folk der ute som er mye flinkere en meg til å pakke sekken for å dra på «langturer» der man overnatter, fisker osv, men jeg tror ikke det nødvendigvis er disse turene som får en til å gi slipp på hverdagsmaset mest da jeg har ett inntrykk av at disse turene ofte har som mål at de SKAL være koselige fremfor at man bare flyter litt med strømmen som man gjør når man kaster sekken tilfeldig over ryggen og spaserer ut.

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg sier dette, og svaret ligger nok litt i det at jeg ofte når jeg er ute på tur med hunden møter disse «mosjonistene» som er ute og sykler eller jobber, men som ikke tar seg tid til å NYTE naturen, men stresser av sted for å komme seg fortest mulig hjem igjen for å kunne se på neste episode av ett eller annet TV program.

Disse folkene er ikke bare ofte direkte uhøflige når de suser forbi meg uten å hverken vise hensyn eller vise takknemlighet når jeg forsøker å «kaste» meg og hunden ut av «løypa» dems, men de er også ofte sinte og sure, og det ser for meg ut som om de nok ikke når de kommer hjem vil oppleve den sjelsroen jeg selv opplever etter en god luftetur.

Av denne grunn er det jeg med dette innlegget nok forsøker å si til de av dere som leser innlegget at dere kanskje selv om dere trener og løper ute for å få en bedre helse, kanskje også bør ta dere tid til å ta en enkel spasertur der dere får tid til å roe ned tempoet, og får tid til å nyte naturen og følelsen av at verden ikke løper fra deg om du tar deg ett lite pust i bakken.

La med andre ord det gamle ordtaket «ut på tur, aldri sur» også bli gjeldende for dine fremtidige turer.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor

Author: Aage Johan S. Sundvor

Legg igjen en kommentar