Hvorfor er det å si hva man mener så skummelt for mange?

Vi lever i et såkalt fritt demokrati hevder våre politikere, og vi lærer på skolen at den kanskje viktigste demokratiske rettigheten i vårt demokrati er retten til fritt og ustraffet kunne ytre sine meninger så fremt man ikke oppfordrer til en kriminell handling.

Man skulle dermed tro at de fleste i Norge ikke fryktet at en feil uttalelse ville kunne føre til at de mistet jobben eller at familiemedlemmer ble utsatt for represalier av lærere på skolen eller medansatte og naboer.

Nå er jeg en person som stort sett sier det jeg mener om de aller fleste ting, men til og med jeg tør ikke alltid si hva jeg mener om enkelte emner i frykt for at min sønn eller andre familiemedlemmer skal kunne bli skadelidende som resultat av MINE uttalelser og meninger, og spør meg selv stadig oftere om det beste kanskje bare er å «holde kjeft» og bli en del av den store grå massen.

Det ville jo vært så mye enklere å bare følge strømmen og leve et enkelt liv uten bekymringer for hvorvidt ytringsfriheten vil eksistere når min sønn er gammel nok til å stemme, og om det kanskje er bedre å bare akseptere at unge hvite menn i stadig større grad blir diskriminert mot av staten og de store internasjonale selskapene.

Jeg kan jo bare lene meg tilbake og trøste meg med at de mange problemene jeg ser lurer i horisonten ikke vil ramme meg, men vil bli problemer min sønn og hans generasjon vil måtte overta som en direkte følge av generasjons manglende vilje til og ofre sin bekvemmelighet for frihet og demokrati.

Vel, nå er ikke jeg skrudd sammen slik, og jeg skriver derfor om ting på disse sidene som jeg mener om få år vil føre til at kommende generasjoner vil få store problemer med å skaffe godt lønnet arbeid som de vil kunne forsørge seg og sin familie med, og jeg ser trusselen med a min generasjon tar de frihetene mine oldeforeldre og utallige generasjoner før dem kjempet så hardt for å kunne gi oss.

Likestilling, multikulturalisme, automatisering, ytringsansvar og gjeninnførselen av blasfemi paragrafen er alle elementer som vi i dag ser er i ferd med å drastisk endre vårt demokrati, og ta fra kommende generasjoner muligheten til å vokse opp i et like fritt og åpent samfunn som jeg selv frem til nå har hat gleden av å vokse opp i, og jeg spør meg selv om prisen min sønn vil måtte betale for min manglende vilje til og kjempe for ytringsfriheten er verdt det.

Er det ikke mitt ansvar å kjempe for at min sønn skal kunne dra nytte av de samme frihetene jeg selv har hat, og er det ikke en liten pris å betale om alt som skal til er at jeg er villig til og dra nytte av de frihetene vi i det minste på papiret skal ha i Norge?
Bør jeg virkelig frykte baksnakk, falske anklager og andre represalier som demokratiets fiender forsøker å benytte for å tie i hjel sine meningsmotstandere?

Nå har ikke jeg alle svarene når det kommer til denne saken, men jeg vil hevde at det nå er på tide folk våkner opp og tar et virkelig godt blikk på samfunnet, og spør seg om samfunnet virkelig ser ut til å gå i riktig retning?

Mener folk virkelig at man skal miste jobben bare fordi man har en såkalt politisk ukorrekt mening som for eksempel at man mener det er forskjell på menn og kvinner, og at det KUN finnes to kjønn?

Mener vi det er greit at man risikerer fengselsstraff slik tilfellet er i eksempelvis Canada om man tiltaler en person med feil pronomen, eller at det å kalle Islams profet Muhammed som hadde sex med en 9 år gammel jente pedofil?

Bør man bli kalt rasist eller nazist fordi man stiller seg spørrende til dagens innvandringspolitikk, og stiller legitime spørsmål som hvordan politikerne mener asylanter og immigranter fra den såkalte tredje verden skal kunne få seg jobb i et stadig mer teknologisk utviklet samfunn der stadig flere jobber vil bli overtatt av roboter?

Burde man ikke heller i et åpent fritt demokrati som det Norge hevder å være forsøke og finne måter man kan diskutere disse sakene på en saklig seriøs måte slik at vi allerede nå kan begynne å jobbe mot potensielle løsninger på disse problemene før det er for seint?

Som dere sikkert kan tenke dere har jeg mine meninger og løsninger på mange av disse problemene, men det er slettest ikke sikkert mine meninger er de korrekte og det er derfor viktig at vi alle tør begynne å prate sammen slik at vi i fellesskap kan komme frem til de beste løsningene for vårt samfunn.

Si gjerne hva du mener om ytringsfriheten i kommentarfeltet under.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor