Kan Norge lære noe av det Japanske helsevesenet?

Her i Norge er det mange som gruer seg til å bli gamle ettersom de da ser for seg at de kan bli stuet inn på et aldershjem hvor de mister mye av retten til å bestemme over sitt eget liv.

Vi har sikkert alle lest de mange SKREKK historiene i avisene der vi får fortalt hvordan eldre har blitt liggende i sengen for lenge uten å ha blitt snudd og derfor har fått såkalte liggesår, og vi har hørt historier om eldre som har blitt mishandlet og til og med voldtatt av de som skal pleie dem.

Selv jobbet jeg en gang for mange år siden med branntetting ute på et eldrehjem, og jeg så med mine egne øyne hvordan pleierne ved aldershjemmet låste dørene mellom avdelingene og ut for å hindre de eldre fra og kunne «vandre rundt» som de ansatte ved aldershjemmet kalte det.

Jeg ser selvfølgelig at det er et problem med enkelte senile eldre som kanskje kan gå seg bort, men det å låse ned en hel avdeling hvor også forholdsvis friske oppegående eldre også befinner seg, og dermed hindre dems bevegelsesfrihet mener jeg er forkastelig og det var nettopp det som hendte på sykehjemmet jeg besøkte.

Selvfølgelig er dette unntakene og de aller fleste som jobber ved norske aldershjem ønsker nok å hjelpe de eldre til å ha en verdig alderdom, men spørsmålet jeg stiller er om vi kanskje kunne gjort ting annerledes og bedre om vi så til land hvor de virkelig har greid å balansere hensynet til de eldre og til sykehjemmets ansatte på en verdig måte.

Nå vil jeg presentere en liten video jeg kom over på YouTube her om dagen hvor vi får et lite innblikk i hvordan aldershjemmene i Japan drives, og hvordan man ved å ha fokus på de eldres velvære kan sørge for at de eldre får en verdig alderdom, og at man kan drive sykehjemmene på en økonomisk forsvarlig måte.

Innlegget fortsetter under videoen:

Som dere hører i videoen så er fokuset på de eldres velvære, og ettersom man vet at familie og særlig de eldre har en høy status i samfunnet så er det ikke vanskelig og se hvorfor dette er tilfelle i land som Japan.

Vi får også vite at de fleste aldershjem i Japan er drevet av private bedrifter som konkurrerer seg imellom, og at man ser på «pasientene» som kunder og derfor behandler dem som nettopp kunder og ikke som «en kontorrekvisita».

Jeg tror Norge kunne ha lært mye av og se utenfor sine egne landegrenser for å finne gode løsninger, og jeg troe man ved norske sykehus, sykehjem og aldershjem kanskje må forsøke å få de ansatte til i større grad se på pasientene som kunder som skal behandles med respekt og verdighet.

Videre tror jeg en større privatisering av helsevesenet vil kunne senke prisene og forbedre tjenestene gjennom å gi pasienten mer selvbestemmelse, og la PENGENE følge pasienten fremfor å bare tildele de enkelte sykehusene og fastlegene penger ut fra hvor mange pasienter de står oppført som tilhører sykehusets geografiske krets.

Nå er jeg spent på hva DU mener om denne saken, og om du ser med skrekk på det å bli gammel og havne på sykehjem eller ikke?

Legg igjen din kommentar i kommentarfeltet under.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor

Author: Aage Johan S. Sundvor

Legg igjen en kommentar