Hvorfor er det så lite forskning på døden?

Dette er kanskje et noe merkelig innlegg, men jeg har alltid lurt på hvorfor det ikke er mer forskning som gjøres rundt emnet døden ettersom døden er en ting som vi alle på et eller annet tidspunkt vil oppleve.

Vi har selvfølgelig en del forskning som den man fikk et lite innblikk i her om dagen i Nettavisen da de skreiv om fem ting personer sa de angret på like før de døde, og de aller fleste kjenner sikkert til forskningen som er gjort rundt såkalt «nær døden opplevelser».

Personlig tror jeg de aller fleste av oss selv om vi ikke liker å innrømme det hverken for andre eller for oss selv frykter døden, og jeg tror derfor at mer forskning og åpenhet rundt døden ville kunnet bidratt til å fjerne litt av denne frykten, og kanskje gjort døden mer til en normal del av folks liv.

Slik jeg ser det så har man her i vesten fjernet oss veldig fra hele prosessen rundt dette med å dø, og de aller fleste i vesten har ikke og kommer mest sannsynligvis ikke til å se en død person før en av dems nærmeste dør, og dette tror jeg fører til at hele emnet døden blir mer mystisk og skremmende en hva det kanskje burde være.

Jeg tror også at vi med vår teknologiske og vitenskapelige fremgang innenfor de aller fleste felt burde søke å løse det som kanskje er livets aller største gåte «hva finnes etter døden».

Så hva mener du?

Tror du vi vil kunne finne ut om det finnes noe liv etter døden, eller tror du vi vil fortsette å skyve døden lengre og lengre bort for å slippe å tenke på den?

Legg igjen din kommentar i kommentarfeltet under.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor