Trenger man virkelig å opprette et tredje eller fjerde kjønn?

I dag da jeg åpnet nettavisen til VG leste jeg et innlegg med overskriften «Hvorfor er vi så redde for et samfunn med et eller to ekstra kjønn?», og jeg følte selvfølgelig dette bare var en sak jeg måtte si noen ord om da argumentasjonen til artikkelforfatteren kun handler om følelser og ikke empiriske objektive data.

Det jeg mener med dette er at følelser ikke er noe man kan bygge et samfunn rundt, og at jeg tror at om vi først åpner opp for at samfunnet skal tilpasses folks subjektive følelser så vil vi fort få et ganske kaotisk samfunn.

I eksempelet til jenta i VGs artikkel så hevder hun at en person som føler seg som er født som en biologisk mann, men som føler seg som en kvinne skal kunne kreve at samfunnet behandler han som en kvinne og ikke som en mann juridisk sett.

Det vil si at denne mannen som nå hevder han er en kvinne skal kunne benytte kvinnelige toaletter, kunne dusje i offentlige dusjer som er reservert for kvinner, og skal kunne delta i sportsarrangement osv for kvinner.

At denne mannen da tramper på følelsene til de kvinnene som IKKE vil dusje med en mann er ikke så farlig, og at biologisk sett vil de fleste kvinner manne skal konkurrere mot i en idrettsgren vil være fysisk svakere en mannen som føler seg som en kvinne er også noe man ikke skal ta hensyn til.

Et annet problem som man i VG innlegget ikke tar opp er dette med grensesetning, og hvordan man kan forsvare at for eksempel en mann som føler seg som en kvinne skal ha fler rettigheter en eksempelvis en person som føler han er flere personligheter født i en kropp.

Videre argumenterer ofte disse «likestillings fanatikere» for at kjønn er en sosial konstruksjon, og at man derfor ikke kan se til biologien for å avgjøre hvorvidt en mann er en mann eller en kvinne er en kvinne, og de ser dermed bort fra det faktum at om så skulle være tilfelle så faller hele argumentasjonen om «å føle seg som» det ene eller andre kjønnet bort.

For hvordan kan du føle deg som noe som angivelig ikke finnes?

Årsaken til at transseksuelle personer nettopp sier de «føler seg født i feil kropp» er at de hevder de har en eksempelvis kvinnelig personlighet som er havnet i en biologisk mannskropp eller motsatt, og man kan dermed argumentere for at ettersom kjønn er en sosial konstruksjon som man har lært seg så kan man bli omskolert til å lære at ens personlighet er noe annet.

Selvfølgelig er dette bare tull da man vet at mange kvinner ikke helt føler seg som en «hel» kvinne om de eksempelvis ikke kan få barn ettersom det å ville ha og kunne få barn er en viktig del av det å være hunkjønnet tilhørende en hvilken som helst dyreart på denne planeten.

Man kan også spørre seg hvordan disse mennene og kvinnene som hevder de er født i en feil kropp kan hevde dette ut fra følelser alene da, man ikke virkelig kan si noe om hvordan en «ekte» mann og kvinne skal føle seg da følelser er en subjektiv sak og kan variere fra person til person.

Jeg kan føle meg som en ekte mann selv om en annen mann som jeg snakker med kan oppfatte meg som mer eller mindre mandig en seg selv ut fra hans personlige meninger og følelser av hva en ekte mann er, og derfor blir det å skulle skape politikk og tilpasse samfunnet følelser ikke bare latterlig, men også umulig da noen uansett hvilken politikk du skaper vil føle seg såret og diskriminert.

En annen sak er også alle de som måtte føle at de er eksempelvis føler de er født i en kropp som har en biologisk feil rase eller feil art, og hva med de som føler seg eldre eller yngre en sin biologiske alder osv?

Personlig mener jeg hele problematikken her er latterlig da man med enkelhet kan løse problemet med å lage en egen lov som sier at man skal ha tre typer offentlige toalett, dusjer, bad osv, og at man bør respektere hverandre.

Har man et toalett for menn, et for kvinner og et felles så kan transseksuelle og alle andre som måtte ønske det samme hva de føler seg som benytte felles toalettet, dusjen osv problemet er løst, men det er ikke dette disse menneskene er ute etter.

De vil kreve at alle andre skal måtte se på dem og kalle dem noe de ikke er, og det er derfor dette problemet har oppstått, og jeg vil derfor aldri kalle en biologisk født mann for en kvinne eller motsatt med mindre jeg personlig kjenner vedkommende og ut fra respekt for personen selv VELGER å kalle han/hun det han/hun måtte ønske.

Jeg kan kalle deg en rosa enhjørning om du ønsker det dersom jeg kjenner og eller respekterer deg som person, og du viser meg en tilsvarende respekt.

Jeg tror ikke det er så mye mer å si om denne saken, men jeg vil gjerne høre hva du mener så legg igjen en kommentar i kommentarfeltet under.

Med vennlig hilsen
Aage Johan S. Sundvor

Author: Aage Johan S. Sundvor

Legg igjen en kommentar